I anledning av at den vidunderlige lavtrykkssesongen er på vei kjører vi denne rapporten vi skulle publisert i vinter. Bildene gikk vel på Face, men historien…

For de fleste surfere er det pepperkaker og fastlandssport som gjelder i desember og januar.

Vi som derimot like naturlig kler på oss for å gå i vannet som i snøen slipper imidlertid å være bundet av slike dogmer. Bor du i dette fjell & fjordlandet & har oppdaget at været byr på ulike muligheter, er dette veien å gå. Ihvertfall om du liker å få noen farts, sveve & svingopplevelser i kroppen i samkven med naturen.

Utviklingen av drakter og utstyr de siste årene frister flere bølge- og vindfrelste utpå i den kalde årstiden. Vinterstormene pumper inn gigantiske dønninger i høy kvalitet i takt med lavtrykkene som gjør norge såå flott å bo i. Vinterseiling er ikke for alle, og man skal tenke seg godt om før man stikker og seiler utaskjærs. Fotosjefen Otto L. Motzke var med SrfSnoSk8 en helg med finvær og i hans fravær et par helger senere, stilte Teamsjefen med fotoapparat mellom turene i vannet. Herved er “vintersesongens” SrfSnoSk8 sitt dokument fra vinterseiling på Lista servert:

Utenfor Farsund blomsterer lille Lista kommune med alle sine strender, fe, lysmirakler, ferdelsforbud og undervannskjær. Å seile den legendariske Pissrenna er inngangporten til å ri store bølger for de fleste, siden det stort sett er ulovlig å seile tryggere steder. Så her slipper du å møte nybegynnere, det har kommunen effektivt enkelt og greit forbudt. Paradokset er vel at det er flere fulgletittere på Lista som skremmer opp fugl enn surfere, barnefamiliene som vil lære unga å bli trygge på sjøen bosetter seg sikkert andre steder likevel.

Studerer man imidlertid verneområdskartet nøye, er det flere steder enn foran moloen på Borhaug som kan seiles. Når dønningene ruller over 4-5 meter´n byr Østhasselstrand på ennå flottere forhold. Nedsiden er at utstyr må bæres over kuer, over gjerde, og 150 meter med rullestein må forseres. Hardcore med andre ord, eller egentlig barnemat i forhold til de som klatrer opp fjell for så å hoppe ned. Brettfolket er mest kjent for å jobbe så lite som mulig i forhold til å ri vann, snø eller vind. Det har vel noe med lynne å gjøre – noen jobber mye for et par sekunders nytelse, brettfolket nyter heller så lenge det er mulig. Essensen er at vi lever & leker mens mange synes det bare er dårlig vær.

Lista er et minfelt i forhold til fulgefredning. Det betyr at at alle med seilutstyr blir behandlet som kriminelle av Fylkesmannen i Vest-Agder, og må du regne med at du blir registeret med foto og bilnummer så snart du er på stranda. La meg si det slik at kommunene med lange sandstrender heller bruker skattepenga på fugler enn på folk.

I likhet med den beryktede Pisserenna har også andre seilsteder sine faremomenter, spesielt når gradestokken kryper mot null. Du må tenke godt gjennom konsekvensene av et mulig havari og du må tåle en lang svømmetur på slutten av dagen. Det er uforsvarlig å stille i vanlig “høst” våtdrakt eller slitent ustyr. Å bli vasket av bølger over 3 til 6 meter er en prøvelse både fysisk og mentalt. Ikke vet du hva som er opp eller ned, eller når du får puste igjen eller om du er på vei mot noe ugreit i fjæra. Stort sett ingen på land følger med på det som foregår i havgapet, da alle har nok med seg selv. Dagene disse blidene ble tatt hadde vi imidlertid litt ekstra trygghet da fotografene er forberedt til å ringe nødsentralen om de ser noe kritisk. Det er veldig lett å miste hverandre av syne i storm og mellom bølger på opp mot 7-8 meter.

På skiftende fralandsvind kan veien til land bli ekstra lang. Ikke kan man seile inn på stranda, for der er det livsfarlig, så det må seiles rundt inn der bølgene ikke bryter så hardt eller på dager som denne, lenger inn i bukta hvor det ikke er vind. Det må gjerne svømmes en times tid i motstrøm og vindkast fra alle kanter en times tid for å nå land som aldri er mer enn 150 meter unna. Så fort går det ikke, det er intenst slitsomt, men bedre å slite etter lang nytelse som sagt, enn å være sliten før en kort en.

Storbølge rytter Terje Tuft deler gjerne havets hemmeligheter med oss. Det er slik at noen tar gode bølger hele tiden, mens andre bare får litt av skulderen eller ender opp med en jibb der det skulle vært ett ritt. Så hør på Terje:

For å posisjonere seg for retten til bølger og et godt ritt må man ta nok høyde så man kommer med bølgen innover og dit den bryter med størst kraft. De største bølgene begynner å ta form en kilometer ute og skygger for den lave vintersolen. Med kritisk blikk velges den beste og man krysser innover til den bryter. Blir man liggende for langt ned på bølgens skulder blir det små muligheter for gode ritt. Med perioder på over 10 sekunder (avstand mellom bølgene) kan det også være lenge mellom settene og noen få gode bølger av gangen. Det blir derfor mye taktikk for å posisjonere seg for retten til den rette bølgen og erfaring kommer godt med for utvelgelsen. Den som er først eller dypest på bølgen (nærmest der den bryter der vinden kommer fra) har retten til bølgen. Det gir dårlig steming (eller juling om det er hissige locals på stedet) om man dropper inn på andres bølger. Ingen bølger bryter likt, og på Lista rir man mellom steiner der bølgen bryter best. Å bli vasket mellom disse kan være kritisk. På slike dager er det lite fjas på stranda, alle er konsentrert og vet hva konsekvensene kan være om uhellet skulle skje. Sjekklisten av utstyr må gjennomgås og helst bør man ha med nødbluss i drakten. Man har et ansvar for hverandre på havet og man bør være klar for oppgaven før man utsetter andre for en eventuell farefull redningsaksjon. På Pisserenna er det bare den beryktede moloen å bekymre seg for, men man kommer seg iallefall raskt inn til land. Takk til Otto og Helge for fantastiske bilder!

Vi skjønner selvsagt at de få timene i løpet av en vinter det er full storm på Lista må skjermes. Sjøfuglene i området dør garantert ut om de må flytte seg noen meter når vi kommer farende inn til stranden. Fugler er jo som kjent elendige til å tilpasse seg livet på jorden og må få slippe å bruke vingene annet enn når kuer, turgåere, ørn eller traktorer har sine daglige gjøremål i samme område. Bøtene for seilas i storm er ikke verre enn en fartsbot eller en langweekend på fjellet, men vi går på tærne og prøver å holde oss innenfor loven så godt det er mulig. Vi skjønner ikke at lokalpolitikerne gidder å følge opp latterlige lovpålegg fra lovgivere som selv bor gnagervennlige byer.

 

Bildene Helge tok da orkanen Nina er nedenfor, mens bildene fra stormen 14 dager tidligere som Otto L Motzke ligger her:https://500px.com/photo/94303943/windsurfing-in-norway-winter-time-by-otto-l-motzke?from=user