Formålet med turen var å jobbe fokusert på et par strategiske prosjekter samtidig med at generell kompetanseutvikling for kjernevirksomheten ble ivaretatt. M.a.o, bølger, vind og infrastruktur for business 24/7.

Reisegodset mitt ser slik ut denne gangen:

Kabinbagasje: Dakine In flight – den beste bagen å reise med – ingen harde kanter så du kan få den ned i alle cabinmål og så er den finfin å bruke når du kommer fram. Stor nok til klær for en uke på tur i varme strøk.

Koffert: Dakine Split Roller – ingen over – ingen ved siden. Solid og til å stole på. Pakket kite barer, trapes og de tingene som ville bikket brettkolli over 20kg grensen.

Surf/kitebag – jeg har en god gammel Dakine 5’8’’ kitebag som tar det meste.

Så var det å konsultere YR & Windguru for å se hva som ville dekke forholdene best. Siden alle forhold var tilstede valgte jeg følgende da teknikken min ikke er like godt utviklet i alle brettsportene.
Hissig beachbreak om vinteren…

I bagen:
Floating Matress 6’0’’ Det største shortboardet jeg fikk inn, 40 liter. Målet var å slutte å velge 8’0 som jeg typisk surfer de to gangene jeg surfer i året. Keen på å svinge litt mer.

NKB X-Ride 141 – siden Select 140 var solgt, måtte jeg ta til takke med et knallbra brett som koster mindre enn jeg vanligvis velger. (En av de mange utstyrsprivilegiene jeg kan unne meg etter over 30 år til brettsportens fremme).

Lite vind i meldingen et par dager gjorde at jeg valgte Juice 15 og Neo 11m2. Skulle det guste på med drøye forhold ville jeg uansett velge windsurfing fordi der har jeg full kontroll og hinsides moro.

To drakter – en 3mm og en 4mm crossover som egner seg godt til ale forhold.

Dakine Chamelion seat/waist trapes, så jeg kunne ha trøkk i hæla med 15m2 og frihet med 11m2.
Litt dårlig tid på surfebølgene, stusslig telelinse på Iphone.

DAGBOKEN
Søndag: Gardermoen 17.00 Norwegian til Orly – Sov på Hilton for en 800,- og tok charter til Essaouira neste morgen – 2000 i billett tur retur + 2000 for en kolli surf 20kg og 20 kg koffert. (litt lurifax greie, da billetten alene bare gir 10kg kabinbagasje.) Mandag kl 12 på Essaouira – tok første og beste taxi – 20 minutter inn til Atlas Hotel som ligger midt på stranden. Betalte sikkert 30 kr for mye siden sjåføren var så knallfornøyd. (totalt 140,-/200Dirham).

Sjekket inn fort og greit & dro ned til Club Mistral som er den skikkeligste klubben på stranda, det er fire stykker på rad. Martín (fransk) som driver denne, eier også klubben i Dakhla og er North/Fanatic og North Kiteboarding importør for det noe begrensede surfbutikkmarkedet i Marokko.

Ikkeno er som å komme ut av skoa igjen.

Leide et avlukke til alt utstyret, skrudde finner på surf og kitebrettene og spratt ut i vannet en tur.

Mandag: bølger 1-2 meter, sandbunn overalt. Ut å trene på å sprette eksplosivt opp på surfbrettet. 18 grader i vannet par og tjue i lufta – komfortabelt i 3mm. En fin runde med å bli kjent med forhold og sted. Utrolig å surfe i solnedgangen – en diger rød sol som ség ned i horisonten og berørte alle tilstede. Fylte opp hotellrommet med frukt og cola.

Tirsdag: Mindre bølger – lite vind. Ut og surfe litt mer og så ut med Juice 15. Trivsel begge deler – ingen store ting skjedde annet enn en «Walk of Shame» da vinden døde og jeg ikke var smart nok til å se det i tide.

Ingen kommentar.

Onsdag: 10-12 m/s litt vanskelig å vurdere, alle på vannet brukte 6 til 8m2 men de har jo ikke fått like mye mat som meg og jaggu finnes det en majoritet som er langt bedre enn meg, så for å være på den sikre siden tok jeg en time med favoritt utstyret Tri-Wave 88 & Volt 5.9, men konkluderte med at vinden neppe kunne være noe særlig over 10m/s.

Dro inn igjen og rigget Neo 11m2 & det var gøyere med trøkk i sakene hele tiden, istedet for å stresse med å beholde trøkket på windsurferen. Spiste noe lokalt grøff.
Stille og rolig i lavsesongen.

Torsdag
Grøffet ville ut i 6 tiden, heldigvis riktig vei. Et par timer med astronauttrening på ramma – et par Imodium og klar for å møte dagens muligheter. Været er imidlertid ikke helt til å stole på. Vinden kom og gikk med regnet. Det var stort swell, men et salig kaos/ikke optimal retning. Så surf foregikk inne i skumarenaen fordi å komme seg ut var bortimot umulig. Litt slapp i kroppen. Samtidig var det en viss frykt for å ikke komme inn igjen da strømmen var brutal gjennom bukta. Så litt surfebading og rett tilbake til hotellet for å samle krefter/skrive litt. Tanken var en tur til ned på stranden, men himmelen åpnet seg og lyn & regn avlyste den idéen. Finfin akkar til kvelds.

Fredag
Etter regnet kom overskyet & litt sol & mer regn. Vindstille. Et par timer i vannet med surfbrettet, litt småprat om alt man kan gjøre og når med gutta i surfeklubben. En kokt kylling i marokkansk Tupperware (Tanginé som de kaller det). Og tilbake til hotelllivet og jobben inni datamaskinen til en plutselig lur tok overhånd. Mørket kom, regnet fortsatte. Inspirert av det lokale kokeriet fra tidligere på dagen fulgte jeg de kontinentale turistene inn på Marokkansk aften. Det betyr masse sånne leirebøtter med mat inni og en stakkar som prøver å lære å spille noe på et instrument i en krok. Hotelldirektøren viste sin teft for å veilede outsidere og spurte diskret om jeg pleide å spise sauehjerne og så ned på tallerkenen min. Selvsagt svarte jeg, men i hutitiheita hvor de serverer slikt i Norge er det enklere å identifisere fordi maten stirrer tilbake på en. Gjetergutten med hjemmelaget gitar utviklet seg ikke noe videre ut over kvelden. Sovnet tidlig.
Hakke sånne bær i norge.

Lørdag
Våknet 3.30 (jippi!). Skulle nok ikke forsynt meg så grådig av de lokale spesialitetene. Kanskje det er slik at spiser du hjernen til et annet vesen så får du noe spritiuellt med på kjøpet? Sauer er sikkert tidlig oppe. Ja,ja heller tidlig enn sent. Bææh! Tar en tvillingbanan og åpner kontoret. InshallaWifien er i alle fall raskere på denne tiden av døgnet. Sovnet – ble vekket av oral revolusjon på naborommet, en nyankommet delegasjon trente barna sine i desibeløvelser. Underlig hvor lite tolerant tankene mine blir i slike situasjoner. Ikkeno vind i dag, stusslige surfebølger, kunne hatt det moro på en SUP, men gadd ikke å leie. Prøvde heller lykken i noen timer på surfbrettet. Fin skumpadletrening i regnvær. Da er det ut å teste nattelivet…eh, nei det foregår visst ikke i det offentlig muslimske rom. Tilbake til Salman Rushide sine opplevelser.

Søndag
Fresh og klar for siste dag på vannet denne arbeidsuka i Essaouira. Det har sluttet å regne, sola titter fram halve dagen. Vinden er fra 3 til 5 m/s. Bølgene 1 til 3 meter men de bryter rett på stranden. Ikke drømmeforhold, men bedre bedre enn Oslofjorden idag tenker jeg. I kastene virker det greit (altså før jeg egentlig skjønte hvor lite vind det var). Rigger Neo 11 og spretter opp på X-riden. Fin flyt utover på rom slør i nedoverbakker langs stranda. Sklir ut-forbi beachbreaken og jobber som en gal for å holde plan. Vinden dupper litt, overlever turen inn.

Mandag
Så det er sånn passe tidlig på morgenen, først pakker du etter beste evne utstyret som nå veier mer enn da du dro. Prøver å fordele likt de perfekt pakkede kolliene som forlot Oslo. Det er selvsagt umulig da vann og sand har vekt. Slenger innpå den siste frokosten med lunken eggesuppe og sleper alt pakket fram til resepsjonen. Det er da bellboyen spør om jeg savner noe? Nei hva skulle det være? Så fisker han fram min lommebok fra sin lomme og ber meg sjekke alt og alt er der. Han forteller at jeg har penger i flere rom og at han vet nøyaktig hvor mye. Jeg titter kjapt og konstaterer at alt ser greit ut. Han forteller jeg glemte den på min sedvanlige arbeidsplass nærmest hotellets wifisentral. Jeg er rask med å gi han en hundrelapp og vi går mot taxien. Han er imidlertid ikke fornøyd. I Marokko skal man gi 10% i finnerlønn og han hadde regnet ut at jeg hadde mer enn 800 Kr i cash, så han vil ha mer. Jeg tenker at dette gidder jeg ikke ta stilling til og gir han en hundrings til. (Hadde jeg vært litt oppdragende skulle jeg selvsagt spurt han om hvorfor han ikke leverte den i resepsjonen straks han fant den?).

Etter en ryddig 15 minutters tur til flyplassen er jeg tidlig på plass og boarding ser bra ut for sete 2C. Foran meg i køen en fransk mor og hennes 4 år gamle datter. Bråstopp på rad 2, dattera spyr i 2 minutter i midtgangen 30cm fra min sitteplass. Nydelig. Godt flighten til Paris er kort.
Resten av turen går greit, 4 timer med produktiv jobb på Orly, og vips hjemme i egen seng. Gleder meg til å være full av energi i effektive omgivelser i Oslo.

Generelt om Essaouira Beach på denne tiden av året: Sportslig er tryggeste valg i følgende rekkefølge: 1.SUP i bølger, 2. Kite Str 15-12-9, 3. Surf for nybegynnere, 4. Windsurfing, 5. Surf. Været og badetemperatur er som juni på Østlandet. Du trenger 4mm hel drakt og klær som tåler regn.

Foto som bare måtte taes.

Innlosjering: Hotellet jeg bodde på, ATLAS – Rent & greit, perfekt plassert, noe fancy SPA & massasje greier for gamlinger i kjelleren. Er du Stand Up entusiast (ikke SUP men SU) kan du sikkert finne glede i trubaduren som nytteløst forsøker å skape stemning ved å spille coverlåter uten å kunne engelsk (du tror først det er hotellmuzak og så innser du at det er et onemanband, hysterisk festlig i 2 minutter, deretter ganske grusomt for oss populærkultursnobber). Hotellet er åpenbart designet av en arkitekt hentet rett ut av Sahara, for lydmessig privatliv eksisterte ikke, og skolerte bygningsarbeidere må ha vært i mindretall. Forestill deg at du skal bo i telt i et par døgn sammen med ett nygift islamsk par som aldri har vært uten dynetrekk så skjønner noen hva jeg mener. Frokosten, en katastrofe for oss som virkelig inntar frokost. Egg kom kun i fransk versjon, dvs. lunken suppe (et mysterium at franskmenn som er så flinke til å lage middag ikke kan lage noe annet enn feite bakverk i alle utgaver til frokost?) Eneste som var skikkelig bra var oppskåret appelsin og grei kaffe. Du kan selvsagt bestille spesielle løsninger, men som de fleste skandinaver foretrakk jeg å irritere meg over tilbudet og spise min mat i fred.

Viktig å ha nok bagasje så man kan sitte komfortabelt i kø.

ETTERDAGBOKSORD
Jeg klarer ikke å la vær å dele noen meninger etter erfaringene mine her. (hva skal man ellers gjøre på en flyplass). Marokko, dette fastlandet som vi skimtet i det fjerne under min første selvstendige surfetur til Lanzarote i 1984.

Man merker fort at det er kamp om inntektene fra oss besøkende. De fleste jeg møtte var redelige opportunister som søkte å tjene noen kroner. Kontrasten mellom en tur på gaten i f.eks Kristiansand og på gata i Essaouira er stor. I rike sossialistland er de synlige opportunistene i stor grad late hjerner vernet av NAV og kollektiv etikk. I Marokko er de ivrige kameler som skal gjennom et nåløye. Som besøkende er det utrolig enkelt å se hvor «alle» kunne tjent seg rike, akkurat som vi ofte gjør når vi er hjemmefra. Mang en elendig forretningsplan kommer utenfra i form av «åpenbare behov» (mine behov), men også en del gode. Det er ikke uten grunn at det fremdeles i stor grad er utlendinger som tilbyr utlendinger tjenester, der overtro verner strikt om sin eksistens. Uansett er det interessant å kjenne på forskjellene på kulturer som har valgt forskjellige veier til sitt nirvana. Å forenkle egne meninger og innrømme egen subjektivitet gjør det også mye enklere å animere opplevelsene.
Lystbåthavna i Essouira.

Kardemommeby ligger her, men de har bygd den ut i forhold til den vi har utenfor Kristiansand og puttet inn flere statister. Prinsippet er det samme men her har de klart å legge all shopping innenfor murene. Vareutvalget bærer preg av at det ikke er pragmatiske norske politikere som har løpt eiendomsforvalternes ærend. Ja her domineres landskapet av utallige små butikker hvor mye ser likt ut, men likevel er forskjellig. Spesialbutikkene er klart i flertall, noe som begynte sin død i Norge når kjøpesenterfesten tok av i Norge. Hvis du trodde at vi sliter med overetablering av sportsbutikker i Norge, skifter du lett oppfatning etter å ha sett teppebutikk utvalget her. Området har stor underholdningsverdi om du er i riktig humør, hvis ikke, er det bare mas. Unngå området for enhver pris om du ikke liker intens shopping av ting du ikke trenger, eller har med deg noen som «bare elsker shopping» av alt som er lokalt produsert. Kunstgalleriene florerer og det er høy kvalitet på mye av det som bys frem.
Bedre enn november i Oslo.

Marokkanere flest ligger milevis foran oss på en rekke områder forbruksmessig. De sparer enorme summer på å permanent UV beskyttelse. Ikke som oss som bare smører på og lar sola være, nei her har de rappa alle dynetrekkene og bruker de til å dekke hud. Jeg trodde først det var laken de brukte, men etter å ha erfart at de rer sengene med laken i fravær av dynetrekk, kom jeg til at denne vanlige antagelsen var feil.

De sparer også store summer på høreapparater. I stedet for å forsterke lyd med apparater roper de istedet, hele tiden. Og selv om jentene her er litt sjenerte så oppveier mannfolkene i gaten for dette. De spør gjerne om hvor du kommer fra, om statusen din følelsesmessig, og om du vil ha en kamel, samtidig som de veldig aktivt markedsfører lokale busker og urter.
Bay of Essaouira sett fra havna/Medina

Ellers må jeg si at de har løst dette merkelig fenomenet vi har i Oslo hvor enkeltmennesker gjerne skal ha en egen hund eller katt å herse med. Her er det fritt kjæledyrhold. De er overalt, fritt for hvem som helst å ta tak i. Noe som ikke er like kjælent her nede er bøkene til Salman Rushdie. Etter å ha pløyd side opp og ned om hvordan Salman opplevde å ha en Fatwa – «Muslims licensed to kill Rushdie & get paid now and in heaven», fant jeg det betimelig å dekke forfatterens navn med sort ducked tape. Så om underbevisstheten spiller deg et puss om lesestoff som passer til muslimske reiser, dobbeltsjekk mot Fatwa lista. Man tuller ikke med Allah på disse trakter.

Jeg vil gjerne ta et initiativ til å sende alle som jobber i Vegdirektoratet ned hit, slik at de kan senke skuldrene sin litt når de kommer hjem. Det tar ikke mange minuttene i trafikken før man innser at det kompliserte regelverket vi undertrykkes med i Norge er overkill i en global sammenheng.
Vaktmåker i ungdomsfarger viste stolt fram fiskebåtene.

Så alt i alt. Om du trenger en ny venn – det finner du fort på gata i Essaouira med eller uten pels, eller tenner. For de som mest gleder seg gjennom øynene er det også mye artig å se inne i Medinaen. Mang en kunster som har røyka seg fra religion & visum har satt sine spor. Beveger du deg først og fremst via munnen gjennom verden så er det mat her, både veldig bra og ikke. (Veien fra Idoform til Imodium er kort.) Fisk er stikkordet, blekkspruten er topp. For oss som skal i vannet byr Essaouira på varierte dager, men skal du ha fullt utbytte må du leie bil og flytte deg med vind og bølgeretningene. På vinteren – september til april er det jevnest med bølger, mens sommermånedene gir større utbytte av vind.

Ønsker du mindre bølger, mer vind, mindre kultur, mer teamspirit, lenger reise, unike flattvannsforhold, tryggere mat, lenger ut i ødemarken, skal du heller fly litt lenger nedpå kysten til Dakhla. Hadde 7 dager med god vind der i februar 2012.


Mørket skyer i november finner man mange steder.