Valgets kvaler

Da er sesongen over oss igjen og nye brett pakkes opp og stilles ut. Det kribler i beina, kiler i magen og vi begynner å tenke over hva som skal hjelpe deg nedover snødekte flater denne vinteren.

Det koses med kataloger og stash, Transworld Good Wood tester gjennomgås, vi sjekker notater og tenker tilbake til da vi testet brettene for denne sesongen. Vi som jobber i en spesialbutikk er jo i en spesiell posisjon. Vi tester alt av brett før vi bestiller for vinteren.

Likevel er det med oss i SrfSnoSk8 som det er med deg – hva skal du & jeg kjøre på i år og holder det virkelig med bare et brett?


Secret Spot i et Osloanlegg

Hvordan var sesongen ifjor? Ble det så mange pudderdager som man skulle ønske? Ble det ikke ganske ofte dager i bakken hvor det var hardt, parken var dårlig preppet og lyset var flatere enn Danmark? Tror det blir en Skunk Ape 165 i år. Eller hva med 172cm? Dette brettet kan kjøres så inne i hampen fort uten at det virker skummelt og nå kan jeg ta opp kampen mot alle de på storslalom ski som grisekjører i store svinger. Den kommer jo til å flyte som en drøm i løssnøen også.


Fra test av Skunk Ape i Mt. Baker. Meget fornøyd.

Husker du den dagen ifjor da det lavet ned og vi var nesten alene i anlegget. Det var kanskje den feteste dagen ever. Jeg lover. Pudder linjene lå langs alle løypene og slagordet til Global Surf Industries kjentes helt riktig “LIFE IS BETTER WHEN YOU SURF”. Vi hadde så dårlig tid for vi rakk jo ikke kjøre all de endeløse områdene med løssnø. Da skulle man hatt en Gnu Dirty Pillow. Tett skog og lekent terreng hvor vi hoppet fra pute til pute og prøvde på ting i løssnøen som vi aldri hadde testet før. Snø over alt og smil som lyste opp gjennom snødekte ansikter. Det brettet får det bli i år. Kan jo ikke forsake de dagene hvor gleden er størst.


Mikke er pumpet etter en hel dag med evige valg av ukjørt pudder.

Men, det blir jo veldig mange dager i det lokale anlegget. Kveldskjøring etter jobb er jo det som holder nivået ved like. Mange dager i bakken er viktig. Da velger jeg en Lib-Tech Skate Banana. Da kan jeg ha det moro hver dag og et mer lekent brett skal man leke lenge etter. Samtidig er det stabilt nok til farten jeg får i lokalbakken. Den tar meg over hopp i medium størrelse og jeg kan leke på alle kuler og ujevnheter i bakken som er i veien med andre brett. Skate Banana blir det. Så lettkjørt og moro, altså perfekt til all kjøring hvor det er mer lek enn alvor.

Hva var det Mikke sa igjen. Han hadde tilgang til overnatting på nordvest landet. Stedet med uante toppturmuligheter og når det dumper der så er det ikke snakk om “Hemsedalmeteren” som er 25 cm, men metervis. Shit, da får det bli en Birdman da. Et dedikert pudderbrett må man jo ha. Man leker jo ikke butikk, man må jo ha det grommeste. En Birdman blir det og så får jeg heller ta med meg TRS´en fra ifjor.


Ute av skogen etter nok et fantastisk run. Man leter lenge etter dager som dette.

TRS´en ja. Kanskje det mest anvendelig brett jeg har hatt. Med Rocker/Camber combo. Best of both worlds. Den kan jo bli med over alt. Den har pop og snert fra et camber brett, carver som en banan og flyter godt i løssnøen. Den gjør alt jeg ber den om og gjør meg litt bedre på snowboard. Kan ikke svikte TRS´en, den har aldri sviktet meg. Eller…


På toppen, bindinger er feste og nå er det førsteman. No friends on a powder day.

Det er vanskelig. Har ikke tatt valget enda. Det var lettere i 1994. Da kjøpte jeg brett basert på grafikken, men nå som jeg vet alt for mye om rockere, fibre og plastkompositter, hva skal jeg velge, og må jeg? Det er alt for mange brett jeg har lyst på.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *