Teamseilerne Rolv og Terje sine reisebrev fra Gran Canaria!

Alle wave teamseilerne våre valgte seg samme sted for sommerens windsurfing ferie. Og ikke alle sitter med beinet på en stol, slik som Andreas. Nå har vi fått rapporter fra Rolv og Terje. Ikke tvil om at GC har gitt fullt utbytte for gutta våre.


Teamseiler Rolv Gregersen. Foto©: Rolv Gregersen

Sommerferien gikk som i fjor til Gran Canari. Slepte med meg 2 brett, 2 master, bom, 4 seil, kjæreste, barn og svigermor til Gardemoen kl 0500 om morgenen. Da jeg hadde litt mye bagasje var jeg nervøs da jeg skulle sjekke inn, men det gikk helt greit. Har funnet ut at jeg har fått ”innsjekkingsnerver”. Vi hadde kjøpt tur til barnevennlige Bahia Felize av Ving. Hentet bil på Hertz og pakket alt utstyret rett på taket da vi ankom Gran Canari flyplass. Litt håndklær på taket og stropper rundt baggene gjør susen. Ca 15 minutters bilkjøring senere og vi hadde sjekket inn i leiligheten (2 etg som lå rett ved havet med bølgesus).

Allerede første dag blåste det bra. Truls og jeg Kjørte opp til Pozo og seilte litt der. Pozo er stranden der det blir avholdt PWA- (profesional windsurfing assosiation) konkurranser i juli. Det var derfor svært mange gode windsurfere der. Moro og seile sammen med Philip Koster, Marcilio Brown, Richardo Campello, Victor Fernandes og alle de andre man ser bilder av i surfemagasinene. Det ble hoppet himmelhøyt, doble forlengser over alt og bølgeridning i verdensklasse.

Jeg hadde med meg North Sails ICE serien som jeg syntes fungerer best for meg som er litt stor (192cm, 93kg) og som liker mye power i seilet. Brukte en Quad-custom 82 liter som satt godt under føttene i bølgene og hadde Fanatic Twinzer 93 liter som reserve om det skulle blåse lite (ble kun brukt 2 ganger i begynnelsen av ferien).

Det var ganske mange nordmenn på tur denne sommeren. Einar R, Terje T, Truls W, Martin H, Annika H, Sigurd, Stian, Espen, Andreas S, the Hopstocks, Lars Henrik og Erik T. Til og med Vidar Jensen kom på stranden en dag for å vise oss at han fortsatt er å regne med. I pausene ble det god avslapning og lunsj på strandrestauranten til Jonas. Digg å sitte i solen, spise god mat og se på verdenseliten seile konkurranse. Vi fant ganske tidlig ut at det lønner seg å følge med på når tidevannet kommer/går. Bølgene følger denne syklusen og da er det greit å vite når de er størst.
Det ble noen tidlige morgener med turer til Vargas. Der var det flotte bølgeforhold for bølgeridning. Dette er hjemplassen til Phillip Koster og vi seilte mye sammen med ham om morgenene. Første dagen vi så han gikk utpå vannet ble vi imponert. Han seilte ut og satte en dobbel forlengs med perfekt landing for så å seile videre og ta en ca 13 meter høy baklengs. Denne gutten (16 år) er utrolig god.

Jeg seilte for det meste 4,2m2 (de andre 3,7m2). Hadde også en dag med overrigget 3,7m2 da det blåste rundt 24 m/s. Jeg hadde med meg 3,7m2-4,2m2-4,7m2 og 5,3m2. Det holder med 2-3 seil (3,7m2-4,2m2- (4,7m2)) i juli.

Det er å anbefale å ta med en sommerdrakt som kan dempe slagene fra vannet når man hopper. Vannet er ganske varmt så en 3mm burde holde. Pozo har man også to andre spotter som fungerer bra når det er rett forhold. Disse seiler man til fra stranden. (Salinas og Moscow point).

Etter neste 3 uker med masse vind og bølger ankom Andreas og gjengen. Vi møttes på Vargas om morgenen og jeg stakk ut på havet for å hoppe og ri litt bølger. Da jeg tok pause hentet jeg kameraet for å ta noen bilder av Andreas S. Han var superkeen på å seile da det var hans første dag. Han ble litt vell ivrig og klarte ikke å holde seilet i en cutback som resulterte i et komplisert ankelbrudd. Lars Henrik og Erik Tobiasen brakk hver sin mast samme dag. Jeg ville nok ikke anbefale stedene til folk som ikke er drevne i bølger selv om man har dager med mindre bølger.

Det er en del utleiemuligheter, så det er fult mulig å leie brett og seil om man ønsker det. Disse stedene har topp utstyr og de siste modellene. (http://www.cutre.com/v3/index.php/en) Cutre har bra utvalg og Jonas fra Sverige hjelper deg til å finne rett utstyr. Han leier også ut rom i sitt herberge og biler med stativ for brett.

Familien hadde det også supert i Blue Village på Bahia Felize. Svigermor var ofte på Spa som ligger på området og dama sto opp tidlig og jogget sammen med en venninne hun fikk der nede. Vi hadde noen utflukter til Mogane og Meloneras. Det er fint at det er korte avstander og lett å komme seg til de forskjellige stedene. Dette kan jeg anbefale til barnefamilier. Her er det bamseklubb og barne-underholdning om kveldene. Datteren min på 2 år spør fortsatt etter klovnen Coco og Rai Rai som underholdt der. Hun sier også ordet ”ferie” ofte og syntes vell ”barnehage-jobben” ikke er noe i forhold til 3 uker med sol, bading og moro.

Det blir nok reprise også neste år.

Hilsen Rolv N-85

Og vårt nyeste teammedlem i windsurfing Terje Tuft har følgende å tilføye om Gran Canaria denne sommeren.


Teamseielr Terje Tuft. Foto©: Rolv Gregersen

På flyet til Gran Canaria er det helt vanlig at folk klapper ved landing. Det er en parodi på charter, men når man går ut av flyet vet man hvorfor man er her for endte gang. Det blåser hysterisk i juli og verdens beste brettseilere er her for å konkurrere og trene. Det er god stemning på stranda med mange kjente og man blir inspirert til å flytte grenser. Med konstant vind tynes kroppen for hva den tåler men normalt blir det en session på morran og en om kvelden. De første dagene seilte jeg 4,7 Ego som fungerte optimalt i den sterke og litt gusty vinden, fra underpower til totalt owerpower. Rolv er en litt tyngre seiler og var storfornøyd med sine Ice. Sommeren har normalt ikke de beste bølgeforholdene, men treffer man riktig med høyvann og lavvann får man alltid gode turns. Noen steder fungerer best ved lavvann, andre midt imellom og noen på litt høyere vann. Hopping på en meters ramper er spektakulært med såpass sterk vind og cross-on vinkel.

Etter noen dager med innseiling ble passatvinden sterkere og 4,2 var i overkant. Det ble gode dager både i Vargas, i Pozo og etterhvert også på Salinas som ligger litt nedenfor Pozo og i motsetning til i Pozo er det god plass og få folk på vannet. Det kan bli lange fine rides og det er god kraft i bølga. Farter man rundt på østsiden av øya får man seilt i varierte bølge- og vindforhold selv om vinden alltid kommer fra venstre. For min del ble det to intense uker i år og Andreas kom den dagen jeg reiste hjem. Veldig kjipt at han knakk ankelen og vi håper han kommer kjapt og sterkt tilbake. Rolv ble en uke til med familien og fikk seilt masse takket være godt samarbeid med dama. Vi gleder oss til neste år.

Hilen Terje

Og som alltid har Rolv gjort en super jobb med kamera!