Lørdag 16. september var det klart for årets første snø kjenning, i så fall for undertegnede. Løren har lenge vært et strålende spot for ivrige snowboardere som vil komme i gang med sesongen uten å måtte dra til Juvas for å det moro.

Dagen startet med en del rare blikk fra forbi passerende som ikke skjønte hvorfor en gutt ville drasset med seg en stor board-bag på trikken, nå midt i september når det enda er et par måneder til snøen begynner å falle i byen.

Etter å ha kommet meg av t-banen og begynte den siste delen av min reise opp mot railsa. På vei oppover begynte sommerfuglene å komme og tanken på å endelig få tatt en ordentlig rail session uten skader.

Endelig fremme ble jeg møtt av store deler av Planke Militsen crewet som allerede hadde begynt med jibbingen. Snøen rant unna i små bekker, men det stoppet ikke pågangsmotet for noen av oss.

Etter et par forsøk begynte inn runnet å ligne mer og mer på en åker som Erik så fint beskrev det. Farten ble dermed dårligere og dårligere men det gjorde ikke mye ettersom at railen kun var 6 meter og det ikke akkurat er noe nedtur å tryne på det myke gresset.

Dessverre var det ikke like mykt for alle, noe som resulterte i en brukket arm for Eivind Kirkemo og full gips i 6 uker. God bedring.

På Løren gjelder det å rydde etter seg, og sannsynligvis er det ikke alle som har fått det med seg. Det er teit for det har nå endt med at vaktmesteren der skal fjerne railsa i løpet av en ukes tid. Så ved mindre man er heldige blir det ikke mer kjøring der fremover.

Når det ble mer gress enn snø i inn runnet begynte vi å begi oss hjemover, etter noe som i så fall for meg var en av årets råeste dager. Ingen ting som å jibbe med et crew av venner. Håper det kan komme opp en ny løsning for railsa og at man kan få brukt de videre fremover.

Team Rider: Martin Ruge