“Sesong uten brett på beina” Alle snowboarderes verste mareritt er å bli skadet i starten av en sesong. Det kan for noen bety slutten på all brett kjøring den sesongen eller at man går glipp av konkurranser som kommer opp den nærmeste tiden.

Jeg flyttet opp til Trysil for å fullføre videregående skole på snowboardlinje der oppe. Og motivasjonen var topp etter jeg fikk komme på B-teamet til Seasport og var klar for å representere. Men så tok det en liten vending.

Jeg ble selv utsatt for skade i juleferien 05/06. Det som så ut til en smooth dag i bakken med mye pow kjøring med venner ente på legevakten og et røket korsbånd pluss litt ekstra brudd for å gjøre skaden ordentlig komplett.

Det første jeg tenkte da legen min hadde ringt meg var at sesongen og kanskje resten av min fremtid på brett gikk i dass og at jeg ville ende opp uten å kunne ha glede av brettet mitt i en gooood stund fremover. Jeg er sikkert ikke alene om å bli små- deppa over å høre sånne ting. Det er på et slik tidspunkt det er utrolig viktig å ha snowboardvenner der som motiverer deg til å se videre.

Den verste tiden var starten da man ikke kan kjøre eller dra opp i bakken og se på, men når man etter hvert begynner å kunne krabbe seg opp og får sett på hvordan vennene dine har det gøy i bakken og kjører som gale blir man selv motivert til å jobbe hardt med trening for å komme seg ut igjen og opp i bakken.

Jeg ente til slutt opp med å bli skolens private fotograf hver dag når vi var oppe i bakken. Dette ga meg et nytt syn på snowboard. For fra tidligere har jeg tenkt at jeg må klare å lære meg de kuleste triksene som alle andre tar og at det skal sitte som smurt. Noe av dette er så klart viktig å kunne, men etter å ha sett venner ta samme trikset om og om igjen blir det ikke langer den kjøregleden og humoren i det. Jeg var utrolig stoka på å få kjøre igjen, men jeg ville heller ha det gøy, selv om det ikke betydde å kunne se sykeste triksene og få andre til å måpe av misunnelse.

Etter å ha forstått det ble det enda mer motiverende å komme seg opp i bakken og få gjøgla litt rundt og ledd seg i hjel. Så da jeg fikk beskjed av legene at jeg kunne få kjøre innen en måned, men at jeg ikke kunne hoppe eller ta rails var det ikke som noen stor nedtur. Jeg hadde allerede funnet ut en mengde ting som jeg visste ville få kjøregleden min opp.

Det proffe snowboardere sier om at man først oppdager hvor gøy det egentlig er når man er skadet er så sant så sant. De siste ukene jeg har fått lov til å stå har jeg hatt det så utrolig gøy med gjøglekjøring at det blir en fryd å prøve å overføre den leken over i de mer seriøse triksene.

Håper det ikke ble for kjedelig å lese gjennom dette, men det er mange snowboardere som har skadet seg og de har sikkert opplevd det samme.

Martin Ruge – B-teamkjører for SrfSnoSk8