Midt i ribbestria lurte jentene seg inn på charterflyet og landet helt syd i Karibien på Isla Margarita, Venezuela. Her blåste vinden og solen varmet vintergrå kropper. Et reisemål som absolutt kan anbefales for vinterkalde windsurfere og kitere.

Denne øya ligger rett utenfor kysten av Venezuela. Og windsufere har satt finnene i vannet her så mye at det lille stedet El Yaque kun har hoteller som bærer navn som Windsurfing Paradise Hotel, Jump n Jibe og Rancho Delfin….og lignende. Stedet er ikke stort. Og begrenser seg til en ca. 400 meter lang gate med noen småshops som selger ting windsurfere og kitesurfere liker. Altså shorts, tshirts, lycras, flip flops og alkohol i store mengder. I tillegg til en gjeng med hyggelige hoteller av medium standard er maten veldig god og folkene hyggelige.

Jentene på tur var Lill Bente Hollstedt, utskremt .SrfSnoSk8. medarbeider og venninnen Berit Herstad.

El Yaque.

Flyturen var enkel. Startour og Ving kjører charter direkte fra Gardermoen. Jentene kjøpte kun flybillett som kostet ca. 8.500. Riktignok viste det seg at de ca. 20 nordmennene tråkket inn i et fly fullt av svensker på chartertur. Men 10 lange timer senere var det bare å kaste jakka. Hyggelig var det å finne en Norsk familie på 4, som holder til på Larkollen om sommeren. Ole-Petter, Marianne var på tur med barna Heidi og Haakon.

Amie, Heidi, Marianne, Ole-Petter og Haakon.

Et par andre nordmenn Amie og Mads hadde funnet veien ned via København og reisebyrået Falk Lauritsen. Så det var en hyggelig delegasjon norske windsurfere som parkerte i strandstolene.

Mads klatret etter nøtter.

Hotellet jentene valgte var Windsurfing Paradise helt i enden av den ikke så lange stranden. Et helt fint 3-stjerner hotell med enkel frokost og ny air conditoning. Enkelt bestlit på nettet. Akkurat slik standard man håper på i Sør-Amerika. Gode rom fåes fra ca. 3.500 i uka for dobbel.

Utstyr serveres på sølvfat både for windsurfere og kitere. De store sentrene ligger som perler på en snor. Club Natalie Simone, Happy Surf, Planet Windsurfing, Vela, Club Mistral og Vass. For kiterne så det ut som Skyriders var den største aktøren.

Club Mistral. Ryddig, topp utstyr og super service.

Utstyret hos Club Mistral var booket på forhånd. Brett var reservert og sto klart. Lill med en Syncro 104 RD og Berit med en Syncro 133. I tillegg kunne de bytte i mindre eller andre brett hvis forholdene var der og utstyr var ledig. Så de fikk begge testet masse moro utstyr. Lill har fremdeles lengsel etter den nye Synco 94… for en goooodbit!!!! Og sjukt deilig var det og ikke måtte stille på fotstropper. 2008 utstyr… helt nytt. Ja, det dukket opp 4dje dagen. Alle seil var kliss nye eller i meget bra stand. Alle master med 75% carbon og 100% på de største. NortSails Duke, Ice, Vodoo, Natural og X-Type. Ja, og Drive for alle de helt ferske. Alle som leier får sin egen bom og mastefot under hele oppholdet. Og servicen kan man ikke klage på, selv om det er temmelig uvandt å ikke få montere eller gjøre noe selv. Og slippe å rigge når vinden går opp og ned. Svært behagelig var konklusjonen, og hvorfor ikke leie når utstyret er nøyaktig like nytt som det hjemme? 13 dager kostet ca. 3.000 kroner.

El Yaque er et bump n jump type freestyle sted. Vinden er litt ujevn nærme land. Litt utover finner man flotte ramper med morsomme chops. Margarita har fostret noen av verdens beste freestylere. Og siden det var juleferie var de hjemme og trente. Så der lå jentene i solsengene med Ricardo Campello og Jose “Golitto” Estredo lekende med flaka 720er i vannkanten. Det var flere andre kjente PWA rankede seilnummere å se også. Så det var som å befinne seg i en windsurfingfilm. Heeeerlig!

Jose “Golitto” Estredo.

Ricardo Campello.

El Yaque byr på skikkelig babordseiling… så det bød på utfordringer for Lill. Men nå trekker hun i alle fall finnen opp av vannet på babord… Berit testet også ut instruksjons tilbudet og var etter et par dager ferdig med vannstarten og i stroppene. Utrolig hvor gøy det er å se hvor mye 14 dager i vind og varme gjør på utviklingen. Fra 133 liter til 115 på noen dager. Cool!
Av 14 dager så blåste det planbart 13. Lill seilte mellom 4.7 og 6.2 hele tiden. Og mest ute var 5.4 Duke seilet. Julen er starten på sesongen, så dette var litt av en presang. Og når det i tillegg blåste fra tidlig morgen, og ikke som normalt klokken midt på dagen, ja så var det bare å si; Tusen takk!

Det seiles fort og høyt også på Margarita.

I El Yaque virker det som om tiden står stille. En bok på stranden er toppen. Forvent ikke noe natteliv. Ja, det er hyggelig after-surf. Men rundt klokken ti er det helt stille og puten roper. Noe som er helt OK, når man seiler og steker hele dagen. Og måltider må planlegges før man er for sulten. Til gjengjeld er maten av topp standard, ren og god. Og både mat og drikke er veldig billig. Vel… hvor billig Margarita er kommer ann på om man har vekslet med seg nok dollar hjemmefra. Den uoffisielle kursen er dobbel så god som den offisielle. Og det er enkelt å veksle i de fleste butikker og hoteller. En liter bensin koster 30 øre… men det er nok ikke så lurt å leie bil, folk kjører som gale der.

Solnedgangen er tid for “drinkas”.

Nå var ikke jentene de to største løvene på sightseeing og utflukter. Men en tur til en skikkelig bra surfestrand, organisert av Club Mistral tok de seg tid til. Og for 15 dollar fikk de transport, utstyr og koste seg i bølger som var en drøm for en passe nybegynner. Rene og med god push. Proffe bølger lå på rad og rekke litt lenger ut.

En 40 minuters kjøretur…. og surfestranden lå der sååååå perfekt.

Utover denne turen beholdt de roen under palmene mellom slagene på vannet. Amie og Mads våget seg på sightseeing og inn til den største byen Porlamar. De rapporterte tilbake at det var veldig interssant utenfor El Yaque også.

Nærmere undersøkelser forteller kort at den virkelige vindfulle sesongen starter i februar. Og det er ikke tvil om hvorfor så mange windsurfere og kitere rømmer ditt om vinteren.

Hadde vi kitet så hadde vi også hatt det helt fantastisk. Kiterne hadde øverste del av stranden og så dro de ut med båt til en strand litt lengre opp. Hvor de ble borte noen timer, for så å komme ned igjen på en skikkelig downwinder. Det så jo helt ok ut det…. og for de som ikke liker folk, så går det turer ut til Coche Island. Et sted uten mye annet enn sand, vind og vann.

Så konklusjonen er: Margarita er mer enn navnet på en god drink. Det er et ”myos vindos stedos. Og jentos kosos myos”.

Lill og Berit koste seg nesten ihjel…

Linker:
www.club-mistral.com
www.myskyriders.com
www.hotelwindsurfparadise.com