Ingi har begitt seg ut på et surfeventyr som skal vare hele vinteren. Nå har hun satt foten ned på LaPoint Surfcamp i Marokko. Og hilser hjem til oss med begynnede neglsprett med følgende rapport…

Første uka i Marokko

Jeg lander kun noen timer før mørke i Marrakech. Ut av flyet til varmt og godt ca 30 grader. Litt av en kontrast fra de -2 gradene vi forlot på Gardermoen. Godt på plass i leiebilen havner vi rett i rushtrafikken. Masse bærting, syklister, mopedister, gående og biler, og lastebiler som er pimpet med gull, glitter og lys over min villeste fantasi. På veien ser kameler, esler, mopeder lastet med de underligste ting. Lastebilene er lastet akkurat som på tegnefilm; høyest på toppen, og hjulene står nærmest i vinkel under det som så vidt kan identifiseres som en lastebil. Nå er vi uten tvil i Afrika. Så bærer det over slettene til Taghazout og LaPiont Surfcamp, mitt hjem de tre neste månedene.

Ingi tester sitt nye Sharky brett… – Tamri beach.

Campen er fantastisk, et bygg på fire etasjer, der det er resturant i første, rom og stuer i andre og tredje, og stor takterrasse og noen rom i fjerde. Hvert rom har dobbelseng og eget bad. Det er tråløst nettverk, og muligheter for å sjekke surfrapporten ved behov. Stor kontrast til det man ser ut vinduet. En liten fiskerlandsby, der det eneste vestlige er noen få surfeshapper og koselige resturanter.

I ørkenen på let etter surf… – Sør for Agadir.

Swellet er ikke spesielt stort denne første uka, så alle de kjente pointene, blant annet Ankapoint, virker ikke. Hver dag har vi kjørt omtrent førti minutter nord, til en vakker strand Tamri, hvor det er flere perfekte grunner som bryter mot høyre og venstre. Sanden er ørkenrød, og vannet er krystallklart. Vannet er lunket, og midt på dagen er det boardshorts eller bikini som teller, tidlig og seint, 2 mm drakt. Fredags morgen kjørte jeg sammen med Torkild fra Stad to timer nord til den kjente Immessouane, en uendelig lang høyrebølge. Denne passer like bra for nybegynnere som eksperter. Her fikk vi surfet til krampen tok oss i beina, for bølgen er så lang. Armene ble spart, for vi går tilbake. Som en drøm. Gleder meg til å se hva som skjer med kystlinja når de skikkelige swellene begynner å pumpe.

Obs, jeg dropper inn på en Østerrisk jente, pytt pytt… – Immesouane.

Bortsett fra surf hver dag, har det vært masse sosialt med menneskene som bor på campen. Hver morgen er det felles frokost, og som oftest avsluttes dagen med felles middag. En gjeng drog til et spa i Agadir, den nærmeste storbyen, der vi tok hammam, felles dysj, der alle blir innsmurt med såpe, skrubbet og vasket. Deretter bar det rett på massasje. Kan det bli bedre med såre muskler og solbrent hud?

Kveldskos på hotellet. Har det blitt noen bra surfbilder i dag, mon tro…!

Med andre ord, HER HAR EG DET BRA!!

Hilsen Ingi