Hvis du ikke vet hvor du skal reise på snowboardtur i vinter og er ute etter et billig alternativ så hvorfor ikke gjøre som teamkjørerne Sondre Jørgensen, Trond Klavenes, Erik Folmo og Kristian Folmo som dro på oppdagelsesferd til Polen en uke i Februar 2006.

Polen ? Zakonpane 2006

Sist vinter kom det lokale Filefjolset Erik Folmo til meg og sa han hadde funnet en ukes tur/retur flybillett til Krakow i Polen til 300 kr. Jeg lurte på hvorfor i all verden han ville reise til Polen. Svaret sa seg selv da han viste meg et bilde fra den Polske Fjellheimen. Jeg ble med. Det gjorde også Kristian, Trond, Pål, Erlend, Jostein, og Olliver. Vi var en fargerik og sinnsforvirret gjeng som ble presset og skvist inn i den trange gondolen i Zakopane 24. Februar.
Zakopane ligger ca to timers kjøring fra hovedstaden Krakow og er Polens største vintersportsted. Det finnes flere skianlegg i byen, men vi testet bare ut det største, “Kasprowy Wierch”. Det skulle visstnok befinne seg en snowboardpark i et av de ande anleggene, men vi hadde ikke tid til å finne ut om den holdt mål. Kasprowy Wierch består av en gondol nede i byen som tar deg med opp til to stolheiser langt oppe på fjellet. Her får du bratte, men ikke spesielt lange prepparerte løyper.

Da vi slapp ut av den smikkfulle gondolen løp vi om kapp ut for å se på forholdene. Det var kaldt og mye snø, (vi ble fortalt at Zakopane ikke hadde hatt så mye snø på flere år) men det var lett å se at det hadde gått en stund siden forrige snøfall siden det ikke akkurat var pudder som lå og ventet på oss. Vi fant likevel noen fine klumper, klipper og kanter som vi hoppet på og ut og av. Det var gøyt, men det kunne ikke måle seg mot det skulle inntreffe senere på dagen. Kristian, som nettopp hadde avlagt eksamen i rovdyrhåndtering ble plutselig angrepet av en blodtørstig ulv og det eneste rådet han hadde å bidra med var å kjøre avgårde i all hast for å berge livet. Det skulle riktignok vise seg å være et lurt valg, for plutselig endte vi opp i Zakopanes versjon av lykkedalen et stykke nedenfor heisene. Her lå det muligheter på rekke og rad. Midt i dalen lå det en stor kul med flere sinnsvake hoppbyggingsmuligheter og like bortenfor en liten bue som med litt finsliping ble til en minikvåter. Vi bygget et akkurat passe stort hopp på kulen som hadde en landing som lå i skyggen stort sett hele dagen, skjermet fra sol og vind og derfor hadde holdt seg mykere enn alle andre steder på hele fjellet. Vi begynte å hoppe. Noen slet litt med innkjørselen, mens andre ikke klarte å lande. Pål Adi fløy som vanlig på trynet, fikk litt sånn godt vondt, mens skigutten Oliver holdt staven bra og nøt det. Erik imponerte mest med stil og kontroll og bare kjørte på. Også Trond gjorde mye bra, men var ikke helt fornøyd med lengden på hoppene sine. Jeg hadde mindre kontroll, men når jeg landet en lang og høy bs 180 japan rett før vi skulle gå, var alle de ukontrollerte flaksene fra tidligere på dagen glemt. Vi filmet fra tre forskjellige vinkler og jeg kunne ikke huske en dag tidligere med så mange gode klipp på film. Da kunne vi dra på byn med god samvittighet, der Erlend ble bevisstløs og Trond fikk skambank av en gjeng med polske bøllefrø.

Mens vi lå i huset og slappet av dagen derpå med norske nybegynnere 10 på repit på pcen begynte det plutselig å snø. Snøen forsatte å lave ned, og neste morgen hadde det kommet 20 cm med tørrt pudder. Vi kjørte rundt i skogen og fant en del steder der det ikke var hardt og skarete under pudderet. Erik og jeg filmet litt skogskjøring og hoppet gjennom trær, opp på kuler, over busker og koste oss. Midt inne i skogen møtte vi på den norske superkjendisen Thomas ?Rocco? Hansen og hans gode venn Kenneth, som senere skulle vise seg å hete Glenn, samt den helnorske superbaben Kathinka Feelgood. Thomas kunne fortelle at han hadde sprutet skikkelig mye pudder på Dr. Feelgood, og samtidig som hun drev og pillte litt snø ut av øyet hørte jeg en velkjent uling. Det var ikke tvil om at det var nok en sulten ulv på jakt etter mat som kom luskende. Den ellers så sindig og stødige Kenneth ble grepet av et voldsomt panikkannfall og spente på seg brettet, og bare kjørte på nedover til vi aldri så ham igjen. Resten av oss kunne puste lettet ut da vi oppdaget at det ikke var en ulv likevel. Det var bare Marius (han med den svære kølla), den fjerde matakisen i Roccobanden som gikk og nynnet på en Slayer låt.

Snøstormen varte bare en dag, og da solen tittet frem igjen dro vi tilbake til dalen. Der begynte vi på diverse orginale byggeprosjekter. Erik og Trond bygget en mini roadgap over innkjørselen til det gamle hoppet, inn mot den naturlige minikvåteren. De gjorde komboer som fs 180 til sw mctwist og tailgrab til chuckflip. Det var sinnsvakt tøfft å se på. Jeg bygget et lite hopp inn i et tre, og koste meg med det. Olliver og Erlend begynte å bygge et nytt stort hopp på kulen bortenfor det første vi bygget, mens Jostein gikk langt opp i fjellsiden for å kjøre ned og midt i en sving mistet han kontrollen, rullte ned fjellet i stor fart og knakk et tre på veien. Det var en fin dag i dalen!

Du kan få kjørt fine bratte fjellsider uten å gå veldig langt og uten så veldig stor konkuranse. Vi gikk opp på en liten topp som ligger i solsiden ved heisen til høyre uten at det ble noen stor sukksess. Det var hardt og skarete. Noen av de andre planla en tur opp på den neste toppen som er en god del høyere når det hadde snødd, men de følte skredfaren var for stor. Skigutten Olliver ble igjen sammen med Jostein to dager etter oss andre og fikk førstesporet ned fra den toppen og fløy ut en bra klippe på veien. Det finnes flere klipper i forskjellige størrelser i den fjellsiden. Under og litt til venstre for den samme heisen er det noen korte skogsløyper. Lenger nede, nedenfor heisene og ned mot gondolen er skogen veldig tett, men jeg tror du kan finne fine linjer mellom trærene der hvis du er godt kjent. Det flater riktignok ut flere steder så vi tok ikke sjansen på å prøve lykken. Vi kjørte heller ned en smal turløype når vi skulle ned fra fjellet og hadde flere åndsvake kappekonkuranser der.

Jeg forstod meg aldri helt på heiskortsystemet. Det kostet 40 kr for gondolen opp. Deretter måtte du kjøpe heiskort for de andre heisene. Vi tok ikke så mye heis, så vi kjøpte klippekort, men da måtte vi kjøpe et klippekort på hver heis. Det kostet ca 20 kr per klipp, mens dagskort kostet 170 kr. For de som ønsker å sove litt lenger uten å stå i gondolkø hele dagen er det mulig å kjøpe gondolbillett nede i byen dagen før. Det koster 60 kr. Vi gjorde aldri det, men jeg skulle ønske jeg hadde gjort det siste dagen da jeg somlet litt med å komme meg opp og måtte stå alene i kø i over en time mens solen strålte. Da følte jeg galskapen nærmet seg. Etter en kort, men effektiv behandling på Zakopanes versjon av sandviken sinnsykehus dro jeg rett ned i dalen og møtte de andre. De hadde akkurat begynt å hoppe på hoppet som Erlend og Olliver bygget dagen før. Med bedre innkjørsel og lengre landing ble det faktisk bedre enn det første vi bygget. Både Erik og jeg fikk noen bra hopp på film, men midt oppi all morroen kom det et Naturparkverneombud og stoppet oss. Han fortalte oss at området var en naturpark og mente at vi forstyrret fuglene som hekket i området, pluss at vi ødela blomstene som lå under den dype snøen. Jeg tror ikke han var helt begeistret for at en del av trærene rundt om så litt herjet ut heller, og da Erlend begynte å protestere dro han frem en hagle fra sekken og fyrte av noen vådeskudd som snisset kneet til Erik, men landet i snøen bortenfor. Det fikk oss til å innse at det lureste var å forlate dalen umiddelbart, riktignok med et nytt syn på natur og miljøvern og i frustrasjonen tok Erik sats og hoppet inn og knakk en grein på et tre i skogsløypen ned fra fjellet. Vi var likevel storfornøyde med dagen og avsluttet turen med tidenes jevneste kappløp ned resten av skogsløypen. Jeg slo Erik på målstreken og det føltes deilig å avslutte med seier!

Filmen fra turen er et av høydepunktene i STP prodøksjens nye storfilm, ?Bare kjør på du Kenneth?, som du om ikke lenge vil finne i butikkhyllene på Base og kanskje noen andre steder.

På tur til Zakopane

Add to My Profile | More Videos