Takk og lov så er det fortsatt noen steder i verden hvor sommeren har blitt tvunget til å slippe taket. SrfSnoSk8 medarbeider Lill rapporterer inn fra Canada med hvit underlag, Snowboard World Championship 2005 og utfordrende fjell.

Vel… sant skal det fortelles at selv her borte i Vancouver har vinteren slått seg litt vrang. Fra å være sitt vante 6 til 12 grader med helårs seiling og kiting fikk byen sist uke et ublidt møte med masse snø. Og de 3 mest populære skianleggene rundt byen; Seymore, Cypress og Groose flottet seg med opptil 185 cm og masse nysnø. Det er veldig tøft å stå på brett oppe i fjellet og titte ned på lyset til en så stor og spennende by. Opp til Groose Mountain går det en gondol som rommer nesten 100 personer. Dette er også stedene hvor det er halsbrekkende downhill mountainbike terreng om sommeren. Vancouver lukter av ”outdoor” lang vei. Folk labber rundt med snowboardet under armen i samme tetthet som treski i Oslo.

Men slenger man seg inn i bilen… 12 mil senere entrer man Whistler. Veien opp heter ”Sea to Sky”, og man skjønner fort hvorfor. Makan til krøtervei! Her har ikke en skikkelig vestlandsk samferdselsminister fått herje ennå… På veien opp kjører man igjennom ennå en perle for de som liker ekstreme aktiviteter, Squamish, dette er stedet for klatring, mountainbike, padling og ikke minst windsurfing og kiting om sommeren. I 2003 var jeg selv her under World Cup for damer i windsurfing og ble blåst bortover vannet i jevn 30 knops vind…

Selv om vinteren så langt ikke har vært særlig på skianleggenes side, har det kommet akkurat nok snø til at det ikke handler om is lenger. Både hele Whistler og Blackcomb er åpent. Verre er det med en litt vel kjølig temperatur som har herjet hele vestkysten den siste uken.

Sist helg tok jeg veien fatt og sammen med noen venner som bor der oppe fikk vi utforsket hver en lille krok av Blackcomb. Det skal ikke mer enn et heistrekk opp og man skjønner opplegget… velpreparert, kreativt designet, de preparerte løypene er verken flate, rette eller på noen måte kjedelig, kjappe heiser, masse heiser, masse kafeer… og plass nok til alle.

De som skal over å være med på Nokia Snowboard FIS World Championships som starter neste uke har virkelig noe å se frem til. Boardercross løypa er rett og slett helt utrolig… den ligger i et svært bratt terreng, svært korte strekker, hopp rett inn i svingene og veldig laaang. De har vist holdt på med den fra lenge før snøen falt. Ikke tvil om at noen har bestemt seg for å ta den grenen et skritt lenger. 2 gutter jeg satt i gondolen sammen med, som er her nettopp av den grunn hylte av begeistring… det var det rååeste de hadde sett. Også for de som carver og skal kjøre parallell slalom ligger løypa i skikkelig bratt terreng og jeg så en god gjeng med kjørere i gang med treningen. Og så tilslutt; halfpipen… noen kan bare glede seg. Ellers så er snowparken skikkelig morsom, rails i alle vanskelighetsgrader. Selv om akkurat her er det naturen selv som byr på mest gøy, og at parken i Hemsedal nok er bedre (og mer nødvendig). På baksiden av Blackcomb, oppe på breen ligger det en naturlig pipe (bowl) som innbyr til skikkelig magasug… bare de tøffeste tør å slippe seg ned fra kanten der! Vel når man titter seg rundt eller opp, og ser bare hvite innbydende fjellsider som hvisker navnet ditt… ja da blir man noe himla svimmel uansett… Selv her mangler det 1 meter for å virkelig få løssnøkjøringen til ikke å bli en kamp med kjempesteiner, men det kommer i dagene utover fortelles det.

Vel det var forholdene! Og bare for å si det… Jeg er dødsfornøyd med mitt nye GNU Barrett Christy Pro Modell 156. Jeg som har surmulet over mange freeride modeller, og til og med truet med å gå over til ski, vel jeg er endelig hjemme igjen, dette brettet var en skikkelig forløsning fra første sving. Det justerer seg perfekt i alle forhold, flekser akkurat slik jeg ønsker, er sprettent og superstabilt når underlaget krangler. Nærmere surf på snøen (uten 1 meter løssnø) har jeg ikke vært på lenge. På engelsk ville jeg skrevet ”effortless ride”… Ikke 10 ville hester får ta dette fra meg. Og på beina har jeg fått plassert et par Vans OMNI boots, som føles som tøfler og BOA snøringen er utrolig kjekk og som jeg fant ut at sammen med bindingene var så lette å småjustere at jeg alltid hadde perfekt fit til hva løypa og skogen ba om! Rett og slett en nytelse! Aldri skal jeg klage igjen!!!

Det var litt fra her! God kjøring dere der hjemme! I morgen skal jeg kveldskjøre på Seymore… de sier at forholdene er ennå bedre enn sist…

Snohilsen fra Lill

Link til Snowboard FIS World Championships 2005: http://www.whistlerworlds.com

Ski og snowboardskole for de fra 4 år… sååå nusselige!