Nendaz er et av 4 store skisentere i Verbier. Når man har Mont Blanc unlimited sesongkortet i Chamonix, har man blant annet også tilgang til dette frikjøringsmekkaet.

Fredag formiddag kjørte Ane Enderud og jeg over til Verbier, for at jeg skulle få gjort faceinspection i Nendaz, og så hun kunne kikke på bec de rosses, facen som skal kjøres i Verbier Extreem denne helgen. Det er vanskelig å forklare hvordan det var å kjøre snowboard med full opppakning for en langhelg fra Verbier til Nendaz, men på et eller annet vis gikk det!

Det startet med litt dramatikk da…

Onsdagen i forkant ramlet jeg og slo hodet, fikk pådratt meg en liten hjernerystelse og stiv nakke, så formen var ikke helt overbevisende. Men så er det sånn at når man virkelig vil noe, så overser man smerter og andre symptomer. Ellers dukker det alltid opp merkelige situasjoner når jeg er ute på ville veier. Vi skulle få bo gratis i en slags sovesal. Så jeg tok bussen ned i dalen, for så å gå av på et helt øde sted. Jeg fant ikke noe logisk sted for overnatting, følte meg temmelig lost, men fant etter hvert ut at det beste var å banke på en dør. Ettersom ingen snakker noe særlig engelsk på disse stedene, og fransken min er svært beskjeden, ble jeg invitert inn på kaffe hos et gammelt ektepar. Der satt jeg i stuen med hjelm og snowboardboots på, mens de ringte turistkontoret og ordnet opp for meg. Så ble jeg kjørt opp til registreringen og løpermøte, der mannen som kjørte meg ble med inn og forklarte at jeg hadde vært litt bortkommen. Det var i grunn ganske flaut, men takk og lov for at det finnes snille mennesker i denne verden!

Senere på kvelden møtte jeg Vivian Aasen og Anne May Slinning som også skulle kjøre konkurransen. Vivian, som har kjørt worldtour i år var forhåndskvalifisert til finalen på søndag, og fikk en ekstra dag til faceinspection. (Dette var noe Vivis ikke hadde fått med seg i forkant, så det er heldigvis ikke bare jeg som er litt bortkommen! ) På løpermøtet fikk vi vite at vi måtte gjøre to run i kvaliken, og vi måtte velge mellom tre ulike facer. Det er ikke det at to run i seg selv er krevende, men når du må velge ut linje, memorere og haike 40 minutter opp i forkant av hvert run, gjør det sitt med kroppen.

Kjørere klare til start!

Jeg kjente allerede før mitt første run at kroppen ikke var som den skulle, jeg var tung i beina, trøtt, stiv i rygg og nakke og følte meg rett og slett ikke særlig pigg. Men jeg fullførte allikevel mitt første run ganske OK, med 3 mellomstore hopp, og god fart ned siste biten. Det var ikke en vanskelig linje, men jeg endte opp med en god poengsum. Da jeg skulle gå opp til start nummer 2, visste jeg virkelig ikke om jeg skulle klare det. Beina kjentes som bly, men opp kom jeg meg. Måtte vente en time på toppen, og var glad for at jeg tok meg byet med å gå et lite stykke ned for å sjekke landingen på den ene klippen jeg hadde tenkt å hoppe. Det gjorde at jeg ombestemte meg, noe jeg egentlig aldri gjør. Snøforholdene hadde forandret seg en del i løpet av dagen. Solen hadde tatt godt i den ene siden av renna jeg skulle kjøre. Dette gjorde at jeg gikk igjennom i landingen på mitt andre hopp. Det ble en liten ufrivillig frontflip ut av det, og jeg mistet masse poeng. Det gjelder å holde seg på beina, gjør man ikke det mister man poeng i både kontroll og flyt.

Faceinspection!

Nei, det gikk virkelig ikke veien i denne konkurransen. Jeg endte på 6.plass av 12 jenter, og de ville bare sende en jente videre til finalen. Ble selvfølgelig skuffet, men sånn er leken!

Finaleface, sol og heli…

Dagen etterpå ble jeg sittende å se finalen. Det var sinnsykt mye bra kjøring av både gutter og jenter. (Er spesielt moro å se at alpintdamene drar på skikkelig om dagen) Vivian kjørte et kjempe run, med god fart og flyt, og jeg visste ganske fort at hun kom til å stikke av med seieren – Noe hun gjorde. Dermed vant hun også et wildcard til Verbier Extreem som går av førstkommende helg. Gratulerer så masse med det (med et lite stikk av misunnelse)!

Sendte Ane og Vivian av gårde i formiddag med hver sin sjokolade og lykke til. Skal over dit å se konkurrasen på Lørdag, og kommer da med en ytterligere rapport! I mellomtiden holder jeg sengen og prøver å bli frisk fra verdens mest irriterende tørrhoste og rennende nese…

Hilsen Charlotte

God stemning på finaledagen, med sol, grilling og red bull!

The winner is….: Vivian!