Teamseiler Arne Kristian Andreassen med bienvendido a Pozo 2009.

Tok med meg stavanger gutta Johannes og Jon til Gran Canaria /Pozo. Vi dro for å finne vind og bølger etter en laber høst, vinter og vår her i Stavanger. Pozo er som mange vet kjent for sin stabile passat vind som blåser hver dag i juni, juli og august. Sommerstid er dette steder å reise for oss Nordmenn og Skandinaver. Enjoy bilder og stemning!

kilen02

Her ligger vinden som smurt over rullesteinene, med sine 40- 50 knop er det bare og sæla på 3.7 å komme seg på sjøen.

Som forventet var det fra første dag bare å dra godt med nedhal på 3.7 North Ego og ”løpe” over rullesteinene og ut i bølgene for å få flyturen ut av kroppen.

Bølgene i Pozo er ikke alltid noe å skryte av på sommerstid, men her gjeldet det å time det med tidevannet. Det beste er å seile når vannet er på vei opp på høyvann eller når det er på vei ned. Dette genererer de beste bølgene. Vi benyttes oss av tidevannet og seilte en økt på dagen og en på kvelden så det hendte ofte at vi seilte til kl 21:00. Når sola steker med 45 gr. i skyggen midt på dagen er det helt fantastisk med en kveldsøkt uten sol.

kilen01

At vi reiste i august var ganske bevist. Sammen med juli er denne den mest vindsikre tiden med 25 seildager i snitt. Du slipper også alle PWA seilerne som trener i forkant av regattaen samt alle seil turistene som er det for å se world cup. Pozo er ikke store plassen så det blir lett trangt om plassen når 60 seilere skal ha samme bølge. For ikke å snakke om tyskere som er totalt ute av kontroll. Var nære på å få begge bena brekt da en tysker kommer i 110 mot meg i en jibb og mister kontrollen og masten sneier over leggen med noen mm klaring.

Vi seilte pozo med unntak av en dag da vi seilte ned til Salinas for å ri noen bølger. Logo høyde men utrolig rotete og lite system på swellet. Salinas ligger rett på nedsiden av Pozo og det tar bare noen minutter å sløre ned. Om du ser noen fotos fra Pozo en gang så ligger det rett bak den firkanta klossen på stranden også kaldt bunkeren. På vinteren kan man få utrolig fine forhold på Salinas når swellet er bra. I Vargas var det ikke så bra forhold når vi var der så vi holdt oss i Pozo. Eneste som var å se i Vargas var guttungen Philip Koster som spilte kort med kompisene under en palme. Han vant forøvrig World cupen i Pozo i år. En utrolig prestasjon av en 15 åring.

Totalt fikk vi seilt 17 av 21 dager. De fleste dagene seilte vi 3.7 og 4.2. To dager var vi på 4.7 men da hadde vi allerede hat en økt med 3.7 tidligere på dagen. Bølgene varierte fra flatt til gode 2 meter. To meter er ikke så stort, men med full trøkk i 3.7 får man noen fantastiske høye hopp.

Seilingen i 40 – 50 knops vind er utrolig krevende og kroppene våres var bra kjørt på kvelden så med en kald en i hånden tok det ikke lange tiden før Jon Blund kom og tok oss. Apropos krevende seiling tok jeg noen målinger med puls klokke får å måle intensiteten på seilingen. En økt på 1.5 time med 3.7 full power lå gj.snitt pulsen på 156 mens max puls var oppi 181. Min max puls er 2001 for de som er på G med pulsmålinger. Så seiling er ikke bare gøy, men også god trening.

Totalt sett er vi kjempe happy med masse seiling og turen generelt. Nå er det bare å krysse fingrene å håpe at vi får masse bra seiling frem mot Jæren Wave og videre utover vinteren.

Vi sees på sjøen!

Kilen N-200

GRACIAS POR SU VISITA